Førerhunden – hjelp til selvhjelp

Av: Anne Marthe Westgaard

Dette skrivet tar for seg

Hva er en førerhund?
Prosessen fra valp til førerhund
Hvordan få førerhund?
Hvordan førerhunden jobber, grunnprinsipper.
Regler som skal følges i møte med bruker og førerhund

HVA ER EN FØRERHUND?

Førerhunder ble utviklet i Schweitz og ble første gang
"levert" i 1937. Mange krigsblinde fikk da god hjelp av hundene,
og en vitenskap vokste fram. I Norge har vi siden 1966 trent og levert
førerhunder for blinde. I dag finnes det tre førerhundskoler i Norge, to i
Oslo, og en i Akershus. Disse er: Norges Blindeforbunds Førerhundskole i
Oslo, Lions Førerhundskole og Mobilitysenter på St Hanshaugen i Oslo,
Hundeskolen Veiviseren på Vestby. Skolene utdanner sine egne
førerhundtrenere. Førerhundtrener er en beskyttet tittel, og et fag, som
kun de som har gjennomgått aspiranttiden og tatt eksamen ved en av landets
førerhundskoler kan benytte. Aspiranttiden for en kommende førerhundtrener
er tre år med etterfølgende teoretisk og praktisk eksamen, og nødvendige
kunnskaper er blant annet: Tilstrekkelig kjennskap til orienteringsfaget
for synshemmede (mobilitetsprinsipper som gjør den synshemmede i stand til
å kunne finne fram i sitt hjemmemiljø), gode menneske- og hundekunnskaper,
herunder kjennskap til ulike metoder og innlæringsprinsipper.

En førerhund er en spesialtrent hund trenet av utdannede
førerhundtrenere ved en av landets tre førerhundskoler. Den er en
tjenestehund på lik linje med politihunder, redningshunder,
narkotikahunder, ettersøkshunder og servicehunder. Det gis tilskudd til
trening av førerhundene fra Folketrygden, og skolene mottar tilskudd på om
lag 380.000,- pr hund de leverer. Kostnadene ved trening av en førerhund
beløper seg i dag til omlag 400.000,-. Et faglig utvalg for
førerhundspørsmål skal godkjenne hundene som skal leveres, for å sikre
brukerne hunder av god kvalitet. Hundene må gå opp til eksamen to ganger.
Før utlevering til førerhundbruker, må førerhundtrener gå en ukjent rute
med hunden, med bind for øynene, og utvalget skal da vurdere om hunden er
tilstrekkelig godt trent til å kunne leveres ut til en blind person. Ved
endt samtrening med bruker, skal så bruker og hund (ekvipasjen) opp til
eksamen og godkjennes. Ekvipasjen skal da gå en rute som bruker har lært
etter vanlige mobilitetsprinsipper, og man skal da se at samarbeidet
fungerer. Eksamenen består også i innkalling av frittløpende hund.

Prosessen for å bli førerhund starter før det nye valpelivet, grunnlaget
er målrettet avl for å få fram de beste emnene til dette formålet. En
førerhund vil i dag vanligvis være en labrador retriever, en golden
retriever, en storpuddel eller en schäferhund. Skolene driver egen
målrettet avl med tanke på maksimalt gode bruksegenskaper og helse. Den
første tiden er hundene hos fôrverter, som påtar seg ansvaret for
oppdragelsen av valpen de første 12-15 månedene. Det er viktig i denne
fasen at hundene får være med over alt der mennesker og dyr ferdes.
Miljøtrening og et trygt og godt grunnlag er viktig når hunden siden skal
ut å fungere i tjeneste. Gjennom å være fôrvert, får man kunnskap om
hundehold generelt og om førerhunder spesielt. Av hundene skolene tar inn
til test ved ca. 12-15 måneders alder, blir bare et fåtall satt i trening.
Disse hundene må være: nervefaste, lette å kontrollere, omgjengelige
overfor mennesker og dyr, de skal ha et behersket vesen og evne til å
slappe av, men også evnen til konsentrasjon. Alle førerhunder blir
kastrert av hensyn til de forstyrrende elementer hundene ellers ville bli
utsatt for og som igjen ville vanskeliggjøre bruken. Hundene blir i
tillegg helsesjekket, øyelyst og hofte- og albuerøntget før de blir satt i
trening.

Etter forutgående testing, starter målrettet trening i en periode på
7-12 måneder. Etter første eksamen med Faglig Utvalg for
Førerhundspørsmål, er hundene leveringsklare.

Å finne rett hund til rett bruker, er en lang prosess, både
ganghastighet, fysikk og psyke skal stemme. Hundens egenskaper skal
dessuten være slik at de så langt det er mulig innpasses i brukerens
livssituasjon. Dette kan for eksempel bety at en person som er mye i
bevegelse, må ha en pågående og initiativtagende hund. En eldre og mer
langsommere person trenger kanskje ikke så mye pågangsmot og initiativ,
men trenger kanskje en mer jevn og dempet (lettere kontrollerbar) hund til
de daglige gjøremål som det å gå i butikken, på postkontoret, til frisøren
osv. Dette er likevel ikke så enkelt som det kan høres ut. For en person
kan også ha en kombinasjon av disse behovene. En person i lønnet arbeid
vil ha behov for en hund som på samme tid som den er flink til å ta
initiativ samtidig kan det å slappe av. På jobb må den være passiv åtte
timer hver dag. Samtidig skal man til og fra jobb i verste rushtid, og
hunden må da også kunne ta tilstrekkelig initiativ og ha god konsentrasjon
til å kunne passere alle hindringene uten å la seg affisere av mye støy
rundt. En mer langsom person kan være mindre bevegelig enn en yngre og
bedre trent person. Samtidig som hunden må være lett å kontrollere, må den
i dette tilfellet være initiativrik nok til å kompensere for personens
dårligere bevegelighet ved å ha en målrettet og stødig gange. Eksemplene
viser noe av kompleksiteten i dette arbeidet, som gjør det annerledes fra
alt annet hundearbeid. Her er det ikke bare hundens egenskaper som
fokuseres, men også den synshemmedes, dette skal og må fungere sammen for
å danne grunnlag for en god match, som hvis alt går bra skal fungere
sammen i maksimalt ti år fra utleveringstidspunkt. Hunden kan være i
tjeneste til fylte 12 år.

Alle som ønsker det, kan i dag søke om førerhund, men alle må godkjennes
av NAVs Faglige utvalg for Førerhundspørsmål. Førstegangsbrukere og de som
har fylt 70 år, må før gjennomføring av samtrening med førerhund, delta på
et 3-4-dagers forkurs. Her får man kjennskap til fordeler og ulemper med
førerhund, få kunnskap om hunden i hjemmemiljøet og for å bli vurdert i
forhold til om vedkommende er egnet som førerhundbruker. Søker må være
villig til å påta seg det hele og fulle ansvaret for å gi hunden
forsvarlig pleie, stell og behandling. Dette innebærer det å holde hundens
ferdigheter ved like, ved jevnlig å bruke hunden som førerhund, samt
daglig stell, mosjon og lufting av hunden. I henhold til erklæring om
førerhund som bruker undertegner ved endt samtrening, har bruker det hele
og fulle ansvaret for hunden, det er dermed ingen andre som kan stelle,
lufte og mosjonere hunden, uten etter samtykke fra bruker. Førerhunden kan
heller ikke lånes bort til tjeneste for andre og er å betrakte som brukers
personlige "øyne".

Etter godkjenning av Faglig Utvalg for Førerhundspørsmål og ved et
foreliggende tilbud om hund, kan samtreningen starte, og bruker bor da på
førerhundskolen i omlag 4 uker. Etter bestått eksamen reiser hund, bruker
og trener hjem til brukers hjemmemiljø. Her starter man først med noen
grunnruter, for så å øke etter hvert når samspillet fungerer. Etter 6-12
måneder er ekvipasjen "etablert" og samkjørt. NAV pålegger
førerhundskolene å ha årlig ettersyn med hundene de første fire år etter
levering. Etter fylte ni år, forlanges en vurdering av hundens helse- og
føringsegenskaper. Dette for å unngå at hunden blir brukt til formål den
egentlig ikke mestrer ut fra sin helsemessige og førertekniske situasjon.
For vedlikehold og jevnlig trening, finnes det ti førerhundklubber som
dekker hele Norge. Klubbene utdanner sine egne hjelpetrenere som har som
sin fremste oppgave å veilede den synshemmede i vedlikehold og forbedring
av hundens bruksegenskaper.

Hvordan jobber førerhunden? Grunnprinsipper for bruk

En førerhund vil, når den arbeider, være utstyrt med en førerhundsele.
Denne selen er konstruert slik at brukeren vil kjenne hundens bevegelser
gjennom en stiv bøyle.

Det er alltid brukeren som må ha "kartet i hodet", og hunden
skal gå på brukers kommando. Hunden kan også læres til å gå spesielle
ruter på kommando, eller oppsøke spesielle steder, f eks en konkret butikk
eller inngang der bruker ofte ferdes. Bruker og førerhund skal beherske
følgende disipliner:

Landevei: Landevei er alle veier uten fortau, også gang- og
sykkelstier regnes som landevei. Hunden skal i henhold til
trafikkreglene, holde venstre kant. Ved kryssende vei, stopper hunden
og markerer sideveien på venstre side, ved å gå litt inn i krysset.
Ellers skal hunden passere hindringer på venstre side ved å gå ut før
hindringen og tilbake til kant umiddelbart etter hinderpasseringen.
Møter du førerhunden i aktiv tjeneste langs landeveien, ha da i
bakhodet at førerhundbruker ikke kan se deg, og følgelig heller ikke
hunden din. Plasser deg slik at du er til minst mulig sjenanse for
ekvipasjen når den skal passere ut fra at holdepunktet er venstre
kant, og gi deg gjerne til kjenne og informer om at du står plassert
slik at det greit går an å komme forbi. Påse at hunden din ikke er til
unødig forstyrrelse for førerhunden, hunden er i arbeid og kan ikke
forsvare seg.
Bymiljø: I byen er lydbildet ekstra viktig. Kryssende trafikk gir
den synshemmede for eksempel informasjon om at et kryss snart vil
komme. Ved kryssing kan parallelltrafikk være et nyttig hjelpemiddel,
dvs når bilene kjører på høyre eller venstre side i gåretningen, kan
man gå. I byen skal hunden gå midt på fortauet, eller der det til en
hver tid er best plass, og holde retningen inntil ny retningskommando
gis. Markering av fortauskanter ned og opp i form av enten full stopp,
eller en liten "kunstpause" ved kryssing av gater gjør
brukeren i stand til å telle kryss, og på den måten vite hvor han/hun
er. Hunden skal alltid krysse rett over gater, noe annet er
trafikkfarlig og setter brukerens sikkerhet i fare. Hunden vil
naturlig gå utenom hindringer i veibanen, og hindringer på fortauet,
så som sykler og barnevogner, mennesker og dyr, reklameskilt, hindre i
hodehøyde, avsperret fortau (veiarbeid). Her gjelder samme prinsipp
som på landevei, hunden skal passere hindringen på fortauet dersom det
er mulig. Ved avsperret fortau skal hunden gå ut i gaten langs
fortauet, for så å returnere tilbake til fortauet så fort det er
mulig. Hunden kan på kommando søke trapp, dør, inn, ut, benk, stol,
stolpe, disk og bil. Hunden skal gå på brukers kommando, og skal for
eksempel ikke på eget initiativ krysse gaten fordi det er grønt lys,
men fordi bruker gir klarsignal til å gå. Hundene ser ikke forskjell
på rødt og grønt lys, de har som kjent ikke fargesyn. Noen hunder
lærer seg imidlertid å se forskjellen på lysdiodene, men dette er ikke
noe de lærer under trening, det er erfaringsbasert kunnskap som de
selv tilegner seg. Hvis du står og venter i et kryss sammen med den
synshemmede og førerhunden, forsøk ALDRI å ta kontakt med hunden i
denne situasjonen ved å klappe eller ta blikkontakt med hunden, det
kan rett og slett være trafikkfarlig. Formidling av at det er klart
kan være til hjelp, men la det være opp til den synshemmede å bestemme
om man skal krysse veien eller ikke. Ha forståelse for at dersom det
er veldig mye støy rundt, mister man oversikten og vil kanskje vente
til den store lastebilen som står på andre siden av veien og ruser,
har kjørt, slik at man har bedre oversikt over lydbildet i krysset.
Hunden vil nekte å gå hvis det er trafikkfarlig, men det er viktig å
ikke forstyrre dette samspillet ved å forsøke å etablere kontakt med
hunden, da kan det gå slik som vist i eksempelet nedenfor.
Skogssti: I skogen kan det være mange hindringer å ta hensyn til.
Det er umulig å stoppe for alt som ligger på bakken, men hundene er
flinke til å vurdere. De vil gå utenom det de kan unngå på stien, for
så å returnere tilbake til stien etter passering av hinder. Ved
avsperring gjelder samme regel som ellers, at de går utenom hinderet
for så å returnere tilbake til stien. På kommando kan hundene søke
høyre/venstre sti. Hunden skal være konsentrert om arbeidet sitt når
den går på skogssti. Snusing i sele er forbudt.
Tilstrekkelig lydighet, slik at hunden er lett å ha med og gjøre.
Formålet er ikke her konkurranselydighet, men en generelt lydig hund
som lett tilpasser seg de fleste situasjoner. Øvelser hundene kan er
sitt, dekk, marsj til plass, apport, lineføring, innkalling.

På offentlig område: En førerhund er ikke bare på jobb i situasjoner der
selen er på, eller så lenge hunden er i aktiv bevegelse. Mange situasjoner
innebærer venting, for eksempel på bussholdeplassen eller togstasjonen,
hunden er fortsatt på jobb. I mange situasjoner har førerhunder adgang der
andre hunder ikke har adgang, for eksempel på hoteller, restauranter,
offentlige transportmidler, i matbutikker og på legekontoret. Selv om
selen er av, er det fortsatt forventet at hunden skal opptre slik at den
er til minst mulig sjenanse for omgivelsene. Ser du en hund som ligger og
venter, er det også en hund på jobb. Stadige brudd på dette mønsteret vil
kunne gjøre at hundens brukskvalitet forringes, og kostbar retrening er
nødvendig. Ha også i bakhodet at bruker ikke er i stand til å se hva som
skjer rundt, og at du ved din påvirkning kan være med på enten å
opprettholde eller forringe hundens brukskvalitet. For å hjelpe hunden til
å lykkes, ta derfor ALDRI blikkontakt med førerhunden, heller ikke dersom
hunden søker kontakt, det kan være direkte nedbrytende for samspillet
mellom hunden og den synshemmede. Et eksempel kan illustrere hvordan det
kan gå: En blind med sin førerhund står i krysset
Parkveien-Wergelandsveien og venter på grønt lys for å krysse over mot
Slottspark-siden. Uten verbal kommunikasjon, står en dame foran, eller på
siden av hunden, og klapper og "hvisker" til hunden. Selv om det
er rødt lys, krysser hun veien, og "vinker" hunden med seg.
Siden flere går, tror den synshemmede at lyset er i ustand og følger
strømmen over veien. Det vedkommende ikke merker, er at hunden følger
etter damen som distraherte den, og umerkelig krysser veien på skrå mot
høyre, slik at ekvipasjen plutselig er på andre siden av krysset, ved
Kaffebrenneriet på hjørnet av Parkveien-Hegdehaugsveien. Situasjonen er
reell, og har blitt gjenfortalt av en gående person som selv så
situasjonen og beskrev hva som skjedde. Det hører også med til historien
at hunden siden, i lignende situasjoner, har lært av erfaring, og aldri
følger etter fremmede i lignende situasjoner.

Vær klar over at det er både menneskelig og "hundelig" å
feile!

NAVs prinsipper for møte med førerhund

Det viktigste er å være klar over at førerhunden er hjelp til selvhjelp.
Forsøk ALDRI å overta eller styre verken hunden eller den synshemmede, men
tilkjennegi deg og tilby din assistanse. Det som er omtalt over, kan
oppsummeres i punktene nedenfor fra NAVs brosjyre "Møte med
førerhund". Gjør dagens gode gjerning og overhold disse prinsippene,
slik at du ikke er årsak til at farlige, eller konfliktfylte situasjoner
oppstår.

1. Førerhunden er et viktig hjelpemiddel for den
synshemmede.

2. Førerhunden må ikke forstyrres når den er i arbeid,
det vil si går i sele. I møte med førerhunder er det viktig at andre
hundeeiere har sine hunder under kontroll.

3. Det er kun
førerhundbrukeren som skal gi hunden ros og belønning. Ingen andre må gi
godbiter eller mat til førerhunden.

4. Førerhunden må være
konsentrert i arbeidet sitt. Utenom "arbeidstid" får den leke
som andre hunder.

5. Ta gjerne kontakt med førerhundbrukeren – men
ikke med hunden. Tilby din assistanse, dersom det er behov.

6. Når
førerhunden gjør sitt fornødende, er det vanskelig for brukeren å fjerne
ekskrementene. — vis ansvar og respekt slik at du ikke er årsak til at
det oppstår problemer.